Shensi 2 år i dag

I dag (03.01) har verdens beste Shensi bursdag! Tenk at lille lykketroll er to år allerede da! Tiden har gått ufattelig fort, og hun har virkelig blitt en herlig hund. Greit at hun nå om dagen er i et lite toårsopprør, så det er høyt tempo og galskap hele dagen om vi ikke tøyler henne, men i hverdagen er hun en fantastisk hund å ha i hus.

Når hun nå kommer seg ut av denne lille greia si og det går mot vår, så skal hun få prøve seg på spor og agility! Jeg tror hun vil gjøre det knall innenfor begge deler, så det skal bli et spennende år!

Ellers holder hun seg frisk og fin og er bare verdens herligste lille frøken! Er like forelsket i henne som den dagen vi hentet henne, og satser på mange mange flere herlig år med lille klovnen vår!

Gratulerer med dagen prinsessa mi! Elsker deg utrolig høyt gullet

Mål 2012

Fjorårets mål:
Meg:
-Fullføre skole og komme meg ut i lærlingeplass. -Skar seg gitt!
-Spise mer variert og sunt (er godt i gang) -Ble litt av og på, fikk påvist b-vitaminmangel og jernmangel, så det gikk jo så som så! Men nå på slutten av året er vi igang!
-Skrive tale! -Nope! Vet ikke hvorfor det utgikk…

Shensi:
-Først komme oss på et kurs der hun kan bli litt tryggere på andre hunder -Nope, men har trent masse passering og tidvis er hun veldig mye bedre!
-Enten ta lydighetskurs eller sporkurs -Lydighet utgår! Sporkurs satte økonomien og Shensi sin modenhet en stopper for! 
-Få til en perfekt fvf og en enda knallere innkalling -Inkalling er knall! Ikke helt der med fvf, men ikke trent videre mye på det heller
-Prøve å få henne godkjent som terapihund (så vi kan ha henne med på sykehjem å besøke de eldre) -Har vært langt ifra noe sånt, men nå begynner hun å forstå ordet “rolig”

Bamse:
-Få av han sykkeljaginga -Neh, ikke enkelt det der! Men han er bedre
-Trene han mot å bli tryggere på både mennesker og hunder -Joda, det er litt framgang her altså!
-Evt atferdskurs med han. -Utsatt!

Calvin:
-Utstilling. -Jepp! hobbyutstilling vel og merke! Og fikk excellent 2 og en flott bedømming!
-Evt avl. -Hatt sin første paring nå i desember!

Mål 2012 (satser på at neste år vil inneholde mer grønn skrift!)
Meg:
-Fortsette å spise sunt
-Slutte å røyke fra 01.01.2012
-Spise mindre godteri
-Få en jobb jeg kan trives med

Shensi:
-Sporkurs når snøen er borte
-Et eller annet kurs, bare for sosialisering på andre hunder
-Trene mot evt agility
-Jobbe mot en evt terapihund
-Jobbe videre med passering

Bamse:
-Jobbe videre med sykkeljaginga
-Jobbe videre med passering
-Holde i god fysisk form (legger fort på seg!)-Jobbe med å dempe han i treningssammenheng!
-Fortsette å være frisk og rask!

Calvin:
-Utstilling
-Flere paringer (mulig han og Silvana, ellers legge han ut som avlshanne)

Silvana:
-Få avlsgodkjent
-Evt avl

Aske:
-Klikkertrene

Femteklassinger nektet nisseluer på juleavslutning

Link til artikkel på adressa!

Hva med en multikulturell avslutning heller, med innslag av ulike feiringer og tradisjoner? Der voksne og barn kan få kle seg i hva de måtte ønske! Forøvrig synes jeg ikke “vintermarkering” hørtes dumt ut, egentlig! Men jeg mener at nordmenn må få kle seg i nisselue og hva det måtte være. Det er jo en tradisjon vi har hatt veldig veldig lenge, og atpåtil en veldig koselig tradisjon, og jeg tviler på at det plager så veldig mange at vi “dummer” oss ut med litt nissepreg^^ Det er da bare høyst sjarmerende å se små barn løpe rundt som mininisser! Og det tror jeg de aller felste, samme hvor man er fra, synes!

Forøvrig synes det er trist at det ikke kunne spilles julesanger, winter wonderland feks må da passe fint?? Det er jo en VINTERsang. Tenke sjæl blir bare helt feil!

Men her er det jo veldig tydelig at det er en skoleledelse som rett og slett har gått litt på styr. Heller enn å fjerne tradisjonen helt, så tenk nytt da og innkapsle flere tradisjoner på en feiring! Tenk hvor kult det hadde vært med mat fra alle mulige land og tradisjoner, klær og pynt som tegner om et multikulturelt felleskap?! Jeg mener ikke at vi nødvendigvis må kun ha julefeiringa slik vi alltid har pleid, men at den skal få være en del av noe større (og kanskje mye flottere og mer lærerikt og minnerikt for barn og voksne), det mener jeg helt klart! Norge trenger ikke være ensporet å fyre om at det er vår tradisjon, og dermed skal vi sitte inne i bobla vår med nisseluer, nissemusikk, nissefeiring og nissemat (litt satt på spissen her), men rett og slett heller se dette som en mulighet for å bygge videre på en ellers flott tradisjon!

Jepp! Den tanken liker jeg!

Aske er sterilisert

I går ble Aske sterilisert. Jeg og samboer hadde mildt sagt angst og nerver fra helvete, men det hele gikk jo veldig bra. Samboer hentet henne hjem i 16 tiden og da sov hun stort sett fram til jeg kom hjem i 18 tiden. Etter det fant hun plutselig ut at det var lurt å leke verdensmester, så da var det opp og gå. For de som ikke har sett en dopet katt før, vel hun så dritings ut! Sjanglet seg bortover gulvet, kræsjet i ting og var generelt svært ustødig. Dette ble rett og slett for mye for meg og samboer, så vi satte henne i et stort(!!) hundereisebur. Der var hun meget urolig og prøvde presse seg gjennom døra, noe som funket dårlig… Jeg tok henne opp i fanget og tvangsroet henne og til slutt klarte hun å sovne!

Jeg og samboer hadde selv bare sovet henholdsvis 30 min og 3 timer, så vi var jo utslitt allerede i 19-20 tiden. Vi pakket henne inn i pledd og la henne i reiseburet igjen, og denne gangen ble hun der. Så da fikk vi sovet noen timer vi også. Sto vel opp igjen rundt midnatt og da lå hun avslappet i buret. Mye bedre form da, så hun fikk i seg litt vann og mat!

Etter det har det vært litt opp og ned. Hun vil veldig gjerne farte rundt, men er jo både utslitt og litt ustø så det er ikke mange minuttene hun tusler rundt. I skrivende stund ligger hun å sover i fanget mitt. Ikke greit å være nyoperert gitt. Jeg og samboer sover på skift nå, så hun skal slippe å være alene. Vi er så redd for at noe skal skje.

Gleder meg virkelig til disse 10-12 dagene er over og vi kan slappe av og ikke være bekymret for at noe skal skje med henne. Men de første 12 timene har gått veldig bra i grunn, det blir vel verre når hun våkner til skikkelig og blir den lille terroristen hun er! Hehehe.

Oppdatering kommer vel etterhvert.

Ticho

21 november – kl 11:09
Ticho er trygt inne i varmen! Endelig!!

20 november – kl 17:00
Ticho observert ved DPS på Østmarka igjen! Det er så godt å høre om observasjonene for da vet man at han er i live! Han virket rolig og avslappet. så det er jo flott =D 

20 november – kl 15:04
Tolken som jeg har skrevet om lenger ned har nå sagt at hun skal “snakke” med Ticho igjen, og be han gå til huset der han fikk mat tidligere… Så får vi se om det funker da! jeg holder troen oppe, nå må man rett og slett håpe at hva som helst kan funke… Selv om jeg ikke nødvendigvis tror så mye på sånt no… 

20 november – kl 11:43
Ticho er observert ved dps på østmarka for en stund siden! 

20 november – kl 10:12
Ticho er altså observert igjen! Samboer skrev dette på melding til meg kl 08:15:
Gjett hvem som var her da. meen.. Selvfølgelig så ville ikke døra smekke igjen når jeg dro.. Han ble heldigvis ikke skremt av det, så han tuslet rundt utenfor! Nå har han spist litt og jeg tenker han kommer tilbake!

Så da er det håp altså! Og samboer kunne fortelle i tlf at han virka både oppegående og så frisk ut!! Hva er vel bedre enn slike nyheter når man er trøtt etter altfor få timers søvn! Lykke =)

20 november – kl 03:16
Intet nytt om Ticho enda heller, de har ikke sett snurten av han i hele kveld/natt… Samboer og Siw har sittet der i hele kveld og nå har også Lisa sittet der en stund. Heldigvis sitter de inne! Og de har selskap i hverandre… Men det blir mange lange timer dette! Nå blir vel planen at man skal prøve å sitte kontinuerlig, altså at vaktene går på skift!
Gradestokken her nede hos oss viser i skrivende stund 5 grader, så heldigvis er det relativt mildt, hvertfall til årstiden å være. men når det bøtter ned fra himmelen så er det klart han raskt blir veldig kaldt. Jeg bare håper ikke det har skjedd noe, siden ingen har sett han på så altfor mange timer…

19 november – kl 22:45
Ticho er en hund som kom til Trondheim fra karantene i Oslo onsdag morgen kl 07. Opprinnelig kommer han fra Julie rescue. Klokken 11.00 stakk han ut et åpent vindu, og siden har ingen fått tak i han. Hele situasjonen rundt Ticho er fryktelig tragisk, og nå er vi noen ildsjeler som jobber på spreng for å få han inn før kulden setter i for fullt! Feller er satt ut uten hell, flerfoldige timer med leting uten hell, tolk er kontaktet uten at det hjalp nevneverdig… men man må ha håpet og troen oppe og alt må prøves

Det som forsøkes i skrivende stund er å sitte i vinduet med døra åpen og en tråd festet i håndtaket. Så om han kommer inn i gangen så blir det mulig å lukke døren uten å skremme han ut av gangen. Der sitter altså Siw og samboeren min i skrivende stund. En utholdenhetsprøve uten like, da de risikerer å sitte til langt på natt/morgenen.. Men siden Ticho har vært ute såpass lenge begynner det å bli kritisk, så da må man rett og slett sette inn all viljestyrke i saken!

Jeg vil oppdatere denne bloggen hyppig.

Bilder av Ticho:

Hvil i fred Benito

Denne høsten skulle ha med seg noen triste hendelser gitt. Og selv om jeg i grunnen var forberedt på denne, så kom det allikevel som et sjokk når jeg så det i går…

For meg var Benito en enorm personlighet! Han kunne få meg til å smile selv om jeg egentlig ikke ville, han lyste opp rommet tvert han kom inn i det, han hadde så mange positive egenskaper og sider ved seg, som veldig mange kan lære av! Et sprudlende vesen med en fantastisk humor og alltid i godt humør. Jeg husker spesielt godt den ene bursdagen min når jeg og familien var på Zia Teresa å spiste. Faktisk pratet jeg med søstra mi, som bor i bergen, i tlf så vi var alle samlet! Jeg hørte trompetlyder fra kjøkkenet, men registrerte ikke hva som ble spilt. Ikke før lyden kom nærmere og nærmere! Da kunne jeg høre at det var bursdagssang, til meg!! Jeg ble så rørt og glad av denne lille gesten, og jeg håper han forsto hvor mye det betød for meg.

Han hadde også verdens herligste hund, en Cavalier king charles spaniel, som jeg var helt tussete etter. Og ved et par anledninger spurte jeg (helt uten skamvett vett) om jeg kunne få hilse på henne. Og ja selvfølgelig kunne jeg det, så geleidet han meg ut i bakgården! Fine fine Benito som var så snill og forståelsesfull!

Det er utelukkende gode minner fra den restauranten og mannen! Jeg husker hvor knust jeg var når Zia Teresa ble stengt, ja jeg gråt vel enda mer! For det var få plasser her i verden jeg følte meg mer vel enn der.

Aldri glemmer jeg heller når han møtte Ulrik! Og så stolt og lykkelig jeg var når han skrøt sånn av min lille øyensten. Selv om Ulrik var høyt og lavt og stort sett bare en rampegutt, så skrøt Benito av hvor fin og god han var! Det varmer langt inn i et stolt vofsemammahjerte!

En stor personlighet, et fantastisk menneske har sovnet inn… Jeg vil for alltid huske deg Benito! Du har betydd mye for meg og jeg ble utrolig glad i deg! ♥Hvil i fred♥

Fin dag + svar på prøver

I dag har jeg og samboer 10 års vennskapsdag, 4 års kjærestedag og 1 års forlovelsesdag! Så da fant vi ut at det var på sin plass å gå ut og spise. Selvfølgelig falt valget på egon! Først spise vi deilig mat inne og så tok vi med oss drikke, satte oss ut under varmelamper, inntullet i pledd og skravlet i en times tid^^ Var superkoselig! Dessverre klarte vi begge å glemme kamera hjemme.. men man bærer det da med seg i minnene, så det er ikke så stress!

Og så har jeg fått svar på blodprøvene og det var heldigvis ikke stoffskiftet, som fryktet. Men jeg hadde jern og vitaminmangel, så må bestille meg ny time for oppfølging i forbindelse med det! Veldig glad for at det var noe så enkelt egentlig. Eneste minuset er at da er man tilbake til start på hva som feiler leddene mine/hvorfor jeg går rundt og har konstante smerter nesten overalt. Jaja, det blir vel funnet utav med tiden det også tenker jeg =)