17.04.08-11.12.09
Det var et kort liv hun fikk og vi fikk bare litt over en mnd med henne, men på den tiden rakk vi å bli så ufattelig glad i henne! En vakker Riesen/Vorstehmix som endelig har fått ro.
Vi fikk henne i krisehjem 26.10.09, men skjønte fort at dette var en hund vi ville ha så vi overtok henne 29.10.09. Hun kunne knapt å sitte, men i løpet av den første dagen hadde hun lært å sitte skikkelig og i tillegg lærte hun å ligge. Bamse stortrivdes med å ha fått en hund inn i hjemmet igjen. Han hadde sturet mye etter Ulriks bortgang, men når Raja kom inn i flokken så tødde han opp og fikk tilbake gnisten sin! Og de gikk supert overens fra dag en!
Det tok ikke lang tid før vi skjønte at det stresset hun viste ikke bare var fordi hun var i nytt hjem, for hun klarte rett og slett ikke å slappe av. På de verste dagene sov hun kanskje 2 timer til sammen. Det sier seg jo selv at det er altfor lite. I tillegg var ilderne en stor påkjenning for henne. Å lukte dem, høre dem osv, det taklet hun dårlig. Og når hun i tillegg ikke klarte å slappe av ellers heller så skjønte vi at vi nok ikke kunne beholde henne. Så vi tok kontakt med omplasseringstjenesten, forklarte situasjonen og åssen vi opplevde Raja. Det ble bestemt at vi skulle på atferdsvurdering med henne. Og selvfølgelig dro vi på det. Atferdsterapauten kom fram til det samme som vi hadde tenkt, at Raja nok ikke ville få det godt i noe som helst hjem. Hun var for ødelagt. Atferdsterapauten anbefalte avlivning, så Raja endelig kunne få fred. Og vi var jo enig, var ikke noe artig å se henne så stresset og urolig døgnet rundt… Så 11.12 dro vi til dyrlegen med henne og lot henne slippe, nesten nøyaktig tre mnd etter at vi hadde tatt samme turen med Ulrik.
Å miste to høyt elskede dyr på så kort tid er grusomt tungt, men det som gjorde at vi kom oss gjennom det var tanken om at de fikk det bedre!
