Trønderkattens hobbyutstilling

I går (15.10.11) var vi på utstilling med Calvin og Silvana. En spennende og interessant opplevelse! Silvana ble fryktelig skremt av hele opplegget, så dette ble nok hennes første og siste utstilling, med mindre hun endrer seg til å bli mer sosial og tøff på lyder med tiden, men det tviler jeg egentlig på. Calvin taklet det hele veldig bra egentlig. Litt stresset i starten, men det roet seg etter en time eller så.

Ble ingen sløfe på Silvana, men Calvin fikk excellent 2 og det er vi selvfølgelig megafornøyd med.

Bedømmingene deres ble:
Calvin:
Type: Fin type
Hode: Fint avrundet hode. Flott hode!
Øyne: Veldig fin form.
Ører: Ørene kunne vært litt større, men fint plassert.
Pels: Fin kvalitet.
Hale: Kunne vært lengre. (uenig i denne, han har fin lengde på halen)
Kondisjon: God.
Total inntrykk: God kondisjon. Blyg, men snill!

Silvana:
Type: Mangler litt “masse”.
Hode: Litt svak hake, mangler litt fyll i kinnene.
Øyne: Veldig fine øyne
Ører: Fin tilt forover
Pels: Nydelig fargefordeling
Hale: Fin lengde, form og “buskete”
Kondisjon: Super
Total inntrykk: Feminin ung jente. Veldig søt!

En fin dag med mange flotte, trivelige mennesker og katter! Og en super dommer + dommerassistent, så jevnt over veldig fornøyd med hele utstillingen! I tillegg fikk vi kjøpt et par katteleker å sånn også!

Bilder!
 


(Klikk på bildene for å få dem større)

Bilder av Miss – Siste dagen…

Ja vi tok jo noen bilder av henne siste dagen vi fikk ha henne i våre liv. Så tenkte å bare få ut noen av dem i bloggen. Stemningsfulle og vakre bilder av en liten prinsesse <3

Savnet etter vakre lille prinsessa er enormt… Men det er veldig godt å tenke på at hun har fått fred nå, at hun kan hvile og slippe plager fra alt hun slet med.

Tunge dager

I går måtte vi ta den tunge veien til dyrlegen igjen… Miss har hanglet en stund, og vi har sett på henne at hun både var gammel og slet endel. Hun fikk jo påvist svulst på binyrene, antageligvis hadde hun også insulinoma nå på slutten. Hun hadde dårlig hørsel og sov stort sett. Oppå alt dette fikk hun også betennelse i en tann…
At man kan elske en så liten skapning så høyt, det er helt overveldende. Savnet etter vakre lille rampejenta er ufattelig stort…

Miss hadde en personlighet alle forelsket seg i, og hun ga oss så utrolig mye glede i hverdagen. Selv om hun til tider kunne være fryktelig slitsom, så var hun rett og slett helt utrolig herlig å ha i livet. Og selv om vi bare fikk ha henne i 3 år så ville jeg aldri hatt det annerledes. Den smerten man sitter med etter at de vakre små har reist er overveldende og grusom, men det er allikevel verdt det, for man har fått så utrolig mange gode minner å ta med seg videre. Jeg kunne sikkert skrevet en bok om Miss og alle hennes sprell og eventyr gjennom disse årene,  men de får komme litt etterhvert når jeg orker å sette meg ned med det. Det blir nok noen historier å se her i bloggen med tiden, men akkurat nå klarer jeg det ikke…

Du vil aldri bli glemt Miss, og jeg må bare takke deg for alle gode stunder vi har fått dele med deg. Det var kun to ting du ikke likte her i verden, det var kjøtt og katter. Ellers elsket du livet og alt hva det bydde på, alltid klar for nye eventyr både ute og inne. At du stjal som en ravn, luktet som kloakken og herpet ting på din vei, det spilte jo ingen rolle, elskverdig, vakker og uimotståelig herlig det var du, fra den dagen vi fikk deg til den dagen du dro!

Hvil i fred vakre Miss. Jeg elsker deg så utrolig høyt og får deg ikke ut av tankene. En stor personlighet har reist <3

Legetime

I dag var jeg til legen for å finne ut hva alt det diffuse som feiler meg, kommer av. Så da har jeg blitt stukket og tappet! Men det er ikke det denne bloggen egentlig skal handle om.

Av en eller annen grunn blir jeg alltid så stressa på legekontor, og da rabler jeg gjerne ivei masse flåsete utsagn. Dette er utrolig slitsomt og gjør at jeg gjerne gruer meg til legetimene, for jeg vet hvordan jeg begynner. I dag feks så sa jeg blant annet “….og masse random shit!!” og “… og mye shit”. Altså, hvem snakker sånn til en lege egentlig?! Jeg tydeligvis da, men det er fryktelig slitsomt.

Vel vel! Det var noe annet veldig positivt med legeturen da. Det var et helt utrolig vakkert eldre ektepar på venterommet. jeg satt som forstenet og bare beundret dem. De var så kjærlige og gode mot hverandre, og hadde noen helt utrolig søte samtaler! Den ene dreide seg om bukser.
Jada, kona satt å bladde i et ukeblad og så kom hun over en bukse. Så hun sier noe ala dette til mannen sin:

Ser du denne buksen? See, den ser skitten ut!
Hvorpå mannen nikker og svarer at jo det så ut som den var vasket altfor mye på et vaskebrett, den buksa der.
Kona nikker iherdig og sier at buksa er slitt, den skal SE slitt ut.. Og den koster over 1000 kroner?!
Så snakket de litt om dette, at klær skulle se slitt ut, klærne var ødelagt og kostet så mye, det var litt forunderlig.

En annen samtale de hadde dreide seg om en skokake.
Mannen peker og sier det der er en kake formet som en sko.
Kona syntes egentlig dette var ganske rart, for hvorfor forme en kake som en sko. Kake er jo mat og ikke det man har på føttene.
Mannen smiler ømt til sin kjære, ler en herlig latter og er så enig!

Altså, jeg synes rett og slett dette var helt fantastisk herlig å se. Kanskje har de delt et helt liv sammen, men allikevel klarte de å sitte der i sin egen boble og utstråle så mye varme og kjærlighet for hverandre. Ha samtaler om slike ting på et legekontor, hvor de fleste sitter i dørgende stillhet, fordi det er så pinlig og ekkel stemning på legekontor. Dette nådde ikke inn hos disse. Ikke engang at det satt en person å niglodde på dem, brøt gjennom muren. For ja, jeg glodde seriøst. Jeg klarte ikke slippe blikket fra dem rett og slett!

Teite og vakre legetimen sin det! Om en uke får jeg svar på prøvene… Blir spennende!

Ulrik – 2 år har gått

2 år har gått siden verdens beste Ulrik måtte dra… Tiden har i grunnen gått fort, men samtidig så uendelig tregt, fordi jeg savner han så hjerteskjærende hele tiden. Det er så vondt å tenke på at han aldri kommer tilbake, aldri skal jeg få holde rundt han, gå turer med han, leke med han… Jeg sitter igjen med minnene. Minnene om en fantastisk hund som satte sine spor i veldig mange hjerter.

Det er liksom ikke så mye mer å si, alt er sagt og skrevet så mange ganger før. Det er så tungt å komme seg gjennom denne dagen, dagen da jeg måtte sette meg selv til side. Sette min ekstreme smerte og sorg til side, for å vise Ulrik at jo, jeg ville gjøre det rette i alle situasjoner, uansett hvor mye det kostet meg. Hans behov skulle gå først, det lovte jeg han den dagen jeg fikk Ulrik. Han ga meg så mye i hverdagen, så det minste jeg kunne gjøre for han var å la han dra når han ikke orket mer. Når kroppen hans var sliten og sinnet så forandret. Han hadde det ikke godt med seg selv.

Jeg savner deg Ulrik! Mer enn ord og tårer kan vise. Jeg savner deg så det river i sjelen min, og jeg vil så gjerne dele flere minner og dager med deg igjen. Se ditt lykkefjes, alltid smilende og glad. Men det blir med bildene og minnene.

Elsker deg min dyrebare skatt! I hjertet mitt vil du for evig være, og jeg skal aldri glemme deg, aldri så lenge jeg lever! I dag felles mine tårer for deg.

Nytt tilskudd til familien

Da har enda en katt inntatt heimen. Denne gangen en korthåret huskatt ved navn Aske. For en tid tilbake, så tok vi til oss 9 kattunger som ellers ville blitt avlivet. Aske var en av de første som ble reservert, og hun dro også til sitt nye hjem. Men der funket det dessverre ikke med den ene hunden, så da kom hun tilbake. Og siden hun hadde blitt øynestenen til samboer, ja så fikk hun bli!

En fantastisk herlig katt som passer utrolig godt inn i flokken vår. Det er som om hun alltid har vært her! Hun har forøvrig en egen side her!

Litt bilder av lillefrøkna. (klikk på bildene for å få dem større)

Jeg skal også poste et innlegg om kattene som er omplassert, men det får jeg ta en dag jeg orker å redigere gjennom bildene!

Shensi er syk

Ja så er det Shensi sin tur til å være syk. Skulle tro det lå en forbannelse over oss, så mye syke dyr som vi har =(
Symptomene til Shensi er svært diffuse, og hverken jeg eller samboer klarer helt å sette fingeren på hva det kan være. Vi har vært en gang til dyrlegen tidligere, der skjelett i sin helhet ble nøye undersøkt, men nei… Så vi skulle si ifra hvis symptomene kom tilbake. Vel, noe kom tilbake… Om det er de samme symptomene, eller om dette var enda mer, sånn bare for å toppe kaka liksom. I dag er hun inne til grundig sjekk. Skal ta blodprøver og evt røntgen. Og så inderlig jeg håper at de finner noe! Men samtidig håper jeg at de ikke finner en shait!

Symptomene hittil har vært:
-Noe anfallslignende. hun spretter plutselig til og står å hveser ut i lufta med et fjernt blikk.
-Strekker på seg, akkurat som om hun har vondt et eller annet sted
-Skakker på hodet når hun blir opphisset, altså det ser ut som hun plages med hode/øre eller noe i den duren.

Så mja, det er veldig diffust, vanskelig å si om alt dette har en sammenheng… Generelt vanskelig dette. Men en ting er sikkert, jeg er superbekymret. For så flink som jeg er til å stresse meg selv, så har jeg katastrofetanker av en annen verden.